Lag din egen streng

- En innføring i å lage en flamsk streng

Av Are Onstad

En flamsk streng er en den vanligste strengen å bruke til håndlagde trebuer. Den har en løkke i den ene enden, og en knute i den andre. Hvis du holder tunga rett i munnen, og er litt nøye, vil du fint klare å lage en slik streng.

Illustrasjon av de forskjellige delen av en streng:

Øyet

Øyet

Midtsurring

Midtsurringen

Tømmerstikk

Tømmerstikket

Det du trenger er:

  • strengmateriale (Dacron B-50)
  • fiskevekt e.l.
  • saks
  • midlertidig streng i et uelastisk materiale (tillerstreng)
  • klissete voks (bivoksplate)
  • klesklype/poselukker
  • dør med dørhåntak eller noe annet du kan feste strengen i mens du jobber.

Dette gjør du

For å finne ut hvor mange tråder du trenger i strengen er du nødt til å strenge opp buen med
den midlertiduge strengen. Streng den opp med en strengehøyde på ca 16 cm. Strengehøyde er avstanden mellom strengen og grepet når buen er strenget opp. Finn fram en vekt, og mål styrken på buen din ved 38 cm (15”) trekklengde. Trekklengde regnes fra ryggsiden av buen, til strengen. Den vekta du fikk ganges med 20. Du har nå den bruddstyrken strengen din skal ha. Strengematerialet ditt, Dacron B-50, har en bruddstyrke på 23 kg. Du skal nå regne ut hvor mange tråder du trenger i strengen din.

Eks:
Buens styrke er 11 kg ved 38 cm. 11 kg ganger 20 er 220 kg. Dette er bruddstyrken strengen skal ha. Tråden tåler 23 kg. For å finne antallet tråder man trenger, deler du 220 kg på 23 kg. Rundet opp, blir det 10 tråder.

Å lage en flamsk streng er i prinsippet å lage et tynt tau. Hele strengemakingen dreier seg egentlig om tvinning av tråder i to eller flere kordeller (bunter) som senere tvinnes motsatt vei til en streng. Hvor mange kordeller du skal ha, avhenger av hvor fingernem du er og hvor mange tråder du skal ha i strengen din. To eller tre kordeller er det vanligste, men det er ingenting i veien for å ha flere. I denne beskrivelsen vil jeg forklare hvordan man lager en streng med to kordeller. Prinsippet er akkurat det samme om man bruker to eller flere kordeller, det er bare litt vanskeligere med flere. Hver kordell skal inneholde like mange tråder, og antallet tråder skal være mellom tre og sju. I regneeksempelet over, ville det vært naturlig å dele opp i to kordeller med fem tråder i hver.

Tvinningen

Over til selve arbeidet. Mål lengden på den midlertige strengen du brukte tidligere, og pluss på 60 cm. Dette er den totale lengden du skal klippe trådene i. Klipp trådene, og samle dem i kordeller allerede nå. Jeg foretrekker å henge dem opp, sånn at de ikke roter seg til mens jeg holder på med noe annet. Ti tråder på to og en helv meter er mye tråd å løsne når det har surret seg sammen på gulvet. Voks inn den ytterste halvmeteren med tråd i den enden du akkurat har holdt på. Klistre deretter sammen trådene, sånn at endene på dem blir litt forskjøvet i forhold til hverandre, totalt to til tre centimeter. Så gjør du akkurat det samme med den andre kordellen. Legg deretter kordellene inntil hverandre, sånn at endene også der er litt forskjøvet. Tretti centimeter ned fra enden klemmer du dem sammen med en klype. Jobben blir enklere om klypa sitter fast i noe, eller noen holder den for deg.

Nå kommer det som er litt komplisert å forklare, men jeg skal prøve. Du skal begynne å slå øyet på strengen. Ta tak i hver av kordellene noen centimeter fra klypa, ut mot endene. Tvinn hver av kordellene, til du merker at det blir litt hardt å tvinne. Så legger du kordellene om hverandre motsatt vei. Motsatt vei er viktig. Legger du dem samme vei som du tvinner blir strengen en fiasko som helst vil tvinne opp seg selv. Hvis det ser ut som trådene i hver kordell ligger langs strengen og ikke på tvers av dem, tvinner du riktig vei. Når du legger dem motsatt vei av den veien du tvinner, vil det ta ut litt av tvinnen i hver enkelt kordell . Du må derfor tvinne litt til, før du legger kordellene over hverandre igjen.

Tvinningen

Illustrasjon av hvordan tvinningen skal foregå, og hvordan trådene skal ligge i den ferdige
strengen

Sånn fortsetter du, og etterhvert vil det danne seg et lite tynt tau. Denne taubiten du nå holder på å lage skal bli til øyet på strengen. Dette skal være helt jevnt, uten noen stramme ellerslakke områder. Hvis du strammer for mye i den ene tråden, vil strengen se bulkete ut, ikke jevn. Hvor langt du skal slå, er avhengig av buen, og nokkens utforming. Når man vanligvis strenger ned en bue, lar man strengen bare skli nedover buens øvre lem. Øyet skal derfor være så stort at det rekker rundt buen omtrent 10 cm ned på det øvre lemmet. Når du har slått tauet ditt langt nok, fjerner du klypa, og legger enden sammen til et øye. Legg enden fra hver av kordellene tilbake på seg selv. Pass på at alt blir like stramt. Det må ikke være noen skjevheter. Tenk på hvilken belastning strengen blir utsatt for under skyting. Du vil at all denne belastningen blir jevnt fordelt på alle trådene.

Øyetvinning

Illustrasjon av hvordan man legger endene tilbake på kordellen, og fortsetter tvinningen

Sørg for at det området du nå skal jobbe med er uten tvinn. Ha på godt med voks. Ved behov juster endene så de ligger riktig i forhold til hverandre. Tvinn deretter kordell og ende sammen, samme vei som du tvinnet kordellen tidligere. Gjør det samme med den andre kordellen. Hekt så hele øyet inn på et dørhandtak eller noe annet som egner seg. Dette gjør jobben betraktelig enklere. Slå strengen videre fra øyet og nedover. Bruk akkurat samme teknikk som da du slo øyet. Etter hvert vil du strengen bli tynnere når du har slått deg forbi der endene til øyet slutter. Så kan du fortsette å tvinne deg helt ned, til du ikke har mer å tvinne med. Dette er den delen av jobben som er monoton, men du kan trøste deg med at i enden av strengen sitter teknikken i hendene. Husk å vokse områdene før du tvinner dem.

Avslutningen

Enden på strengen avsluttes ved at du slår en knute med strengen like etter tømmerstikket, og klipper bort enden inntil knuten. Hvis du heller vil gjøre det litt mer elegant, kan du lage en surring i stedet for en knute. Se illustrasjon av knuten øverst
Hvis du syns det er vanskelig å lage en holdbar streng, kan du øke antallet tråder, eller øve deg med å lage flere strenger. Øvelse gjør mester. Men husk at det er trist når strengen ryker, farlig for buen og litt skremmende for skytteren. Jeg har røket mange strenger opp gjennom tiden, men ingen av buene mine har knekt grunnet dette.

Neste oppgave er å lage en midtsurring på strengen. Streng opp buen din til riktig strengehøyde, så du er sikker på å lage den på rett sted. Midtsurringen lager du for å hindre at strengen blir slitt av pila, fingrene dine og underarmsbeskytteren din. I tillegg vil denne fortykningen gjøre det mer behagelig å skyte.. Dette er det punktet pila skal ligge på strengen, så pass på at nokken på pila passer på utsiden av surringen. Er det for romslig, kan du lage en tjukkere surring. Er det for trangt, må nokken utvides. Hvor pila skal ligge på strengen er avhengig av buetype. Begynn surringa ca 2,5 cm over der pila skal ligge, og surr deg nedover
omtrent 16 cm. Surringa skal være tett og sitte godt, så ikke surr for løst. For å sørge for at pila kommer på samme sted på strengen hver gang du skyter, bør du lage et nokkpunkt. Dette gjøres ved å surre litt tråd i en kontrasterende farge rundt surringen rett over der pila skal ligge. Strengen kommer kanskje til å strekke seg etter litt bruk, så det er mulig du senere blir
nødt til å flytte nokkpunktet

Surring

Illustrasjon av hvordan avslutte surringen.
Fig 1: Når det er på tide å avslutte surringen, lager du en slakk løkke som treffer strengen ca
10 cm bortenfor der surringen er. Surr deg deretter 7 runder rundt strengen tilbake mot
surringen. Så fortsetter du å surre der du var før du lagde løkka. Surr samme vei som tidligere.

Mer surring

Fig 2. Etterhvert som du surrer deg nedover, vil det bli færre og færre surringer inne i løkka,
og løkka vil bli større.

Enda mer surring

Fig 3: Når du har surret til det ikke er flere surringer igjen inne i løkka, trekker du til og
kutter av tråden så vil du ende opp med en surring som vist øverst i beskrivelsen. Er du
usikker på om avslutningen vil sitte, kan du ta på en dråpe lim.

(Denne artikkelen er første del av en artikkel hentet fra Nidaros håndbuelag - hele artikkelen kan leses her)